Regissør | Stanley Donen/Gene Kelly -- Lengde | 103 min
En romantisk komedie og et filmatisk overflødighetshorn som med stor kjærlighet og skarpt vidd portretterer overgangen fra stumfilm til lydfilm.
Singin’ in the rain omtales som en av de beste filmene om film som noen gang er laget. Regissørene Gene Kelly og Stanley Donen gir oss oppfinnsom bruk av farger, lyssetting, klipping, lyd, kamerabevegelser og spesialeffekter for å gi danse- og sangnumrene et ekstra løft. Og i Adolph Green og Betty Comdens manus ligger mangt et gullkorn.
Vi møter kompisene Don (Gene Kelly) og Cosmo (Donald O’Connor) foran premieren på deres nye film. Cosmo er musikeren som lever i skyggen av stjernen Don, som sammen med primadonnaen Lina Lamont utgjør et av datidens største filmstjernepar. Men nå står en ny æra for døra; lyden, musikken og stemmen skal inn i filmen! Don har sin bakgrunn som sanger og Cosmo blir låtskriver og komponist. Problemet er bare at den store primadonna Lina Lamont har en forferdelig pipende stemme! Og det
er paret Don og Lina publikum vil ha. Det ene gnistrende sang- og dansenummeret etterfølger det andre, og Gene Kelly, Donald O’Connor og Debbie Reynolds viser fram imponerende atletiske
danseferdigheter.
Dermed er anslaget gitt for en film som ikke bare portretterer denne omveltende perioden med stor kjærlighet, men som også med skarpt vidd karikerer mange av bransjens aktører; tøffe regissører som anser filmsettet å være en slagmark, koketterende skuespillere som vet hvor viktig «image» er for deres potensielle stjernestatus, hjernedøde sladrespaltister, pompøse diksjonseksperter med intensjoner om å tjene seg søkkrike på lydfilmens ankomst, naive pikebarn med seriøse ambisjoner som gjerne hopper ut av kjempebløtkaker for å bli en del av showbiz, forvirrede produsenter og overstimulerte stjerner som tror på sine egne presseagenter. Og i tillegg kommer selvsagt kjærlighten med stor K inn fra sidelinjen i form av en ung, jordnær kvinne (Debbie Reynolds) med både talent og bein i nesen som en utfordrer til
primadonnaen. Tilsammen gjør dette Singin’ in the rain til en sprudlende romantisk komedie med filmindustrien som både kulisse og slagmark.
Spørsmålet er om ikke dette overflødighetshornet av en optimistisk 50-talls film er den filmen som best speiler filmen som populært massemedium. En mer oppløftende («I’m laughing at clouds so dark high
above») og opplysende (om filmindustriens omlegging fra stumfilm til lydfilm) film skal du lete lenge etter. Velkommen til et møte med et av Hollywoods aller fineste øyeblikk!
Omtale fra NFK.
Aldersgrense | 12 år