Vargtimen (1968)


 

 

Når man hører navnet Ingmar Bergman tenker man ikke på skrekkfilm, men med Vargtimen fra 1968 viste han hvor allsidig han er som regissør.

Et sted mellom midnatt og daggry finnes det en time som de gamle kalte «vargtimmen», forteller maleren Johan Borg (Max von Sydow) til sin gravide kone Alma (Liv Ullmann), og oss, omtrent halvveis inn i Ingmar Bergmans gotiske, modernistiske skrekkfilm ved samme navn. «Timen når de fleste mennesker dør, når flest barn fødes. Da marerittene kommer til oss. Og er vi våkne… så er vi redde,» sier han.

Vargtimen er en typisk «Bergmansk» tilnærming til skrekksjangeren, der hovedkarakterens svekkede sinnstilstand står i sentrum. Filmen følger kunstneren Johan Borg og hans kone Alma Borg, som har bosatt seg på den tyske øyen Baltrum. Søvnløse netter og generell rastløshet gir utslag i kunsten til Johan, noe som bekymrer Alma.

I de bisarre møtene med lokalbefolkningen får Johan utdype hans forhold til kunst, og de demonene som han skildrer i maleriene hans. Borgs plager forverres når han møter den mystiske Veronica Vogler
i en middag hos øyas slottsherre, men nå begynner det å bli vanskelig for oss som publikummere å skille mellom hva som er Borgs fantasier og hva som er virkelige opplevelser.

Med fantastisk foto og lyssetting fra Sven Nykvist blir Vargtimen en minneverdig ekskursjon i skrekksjangeren for Bergman.

Regissør          Ingmar Bergman
Lengde            88 minutter
Aldersgrense  15 år